Et nytt hjem for Walter

 Jeg har tatt i symaskina igjen - it`s amazing! Men den har savna meg merker jeg, og til og med blitt litt trassig. Erter meg med litt juksing i syinga. Det liker vi ikke...men altså:

Her ser dere Walters nye hjem =) Walter er klassebamsen til 2A og når han var med eldstemann hjem i høst kom jeg til å love å sy han et nytt hjem da det gamle huset hans snart faller i fra hverandre. Det har jo tatt litt tid, lufta gikk ut av ideen litt fortere enn jeg rakk å ta fram symaskina - men nå har jeg endelig fått oppfylt løftet mitt. Og gjett om det er en stor gutt som gleder seg til skolen i mårra!

Nasse tok med Walters nye hus på en liten test-flyvetur og landet trygt igjen

Ikke mitt stolteste syprosjekt når det kommer til kvaliteten på søm, men jeg er fornøyd med at det endelig er ferdig og at det står og at arkitekturen fungerte omtrent som planlagt. Mønsteret er tatt utganspunkt i et helt vanlig A4 ark - det enkle er ofte det beste =) Inni veggene har jeg satt i plater av laminerte ark for at huset ikke skulle falle sammen, og det fungerte ganske greit. Nåla klarte jaggu også å sy igjennom 4/8 lag stoff og 2 lag laminerte ark. Rart at maskina jukser, sier du?! What? Forstår ikke hva du prater om... 

Kveldskos på en mandag

Nam nam! Oppskriften jeg fant hos Mat på Bordet på Oreotrøfler måtte jo bare prøves. Spesielt siden jeg allerede hadde en pakke Filadelfia uten planer. Kjapt og enkelt - men veldig mektig! Og det kommer fra meg...

Det begynner å ta litt form i rekkehuset også. Her ser dere spisestua vår. Bordet fikk vi av tante og onkel, mens benken fikk vi nylig av min kjøre mor og far. Stolene er som dere ser fra IKEA og lysekrona en tidlig julegave fra mine foreldre og Bohus! Løv it! Vi hang opp lysekrona før vi fikk benken, så den må nok flyttes et stykke ut. Og få på plass lysepærer. Plutselig =)

Møte med elgen

Trafikolycka personskada, E18 Älvenäs, Karlstad. En bilist som kört på en älg. Föraren, en 32-årig man, är fastklämd och räddningstjänsten fick klippa oss honom och han fördes till Centralsjukhuset i Karlstad i ambulans. Han klagade över smärtor i rygg och axlar. Älgen avled omedelbart.

Litt action på vei til Sverige i helgen. Bilen foran oss fikk en elg i frontruta og vi var først på stedet. Vi stoppet først bare pga vi så nødlysa var på(det var mørkt), men da vi kom ut av bilen og så det store hullet i frontruta begynte hjertet å banke litt. Løp fram og sjekket føreren som var i sjokk stakkars. Elgen var heldigvis død og lå i veikanten. Fikk ikke kontakt med føreren i starten, så det var litt ekkelt. Men etterhvert kviknet han litt til, men var ikke seg selv. Gubbelars ordnet med varseltrekant mens jeg tok vare på den skadde. Et annet par som stoppet fikk ringt ambulans, som var fremme på bare et par minutter. Fikk forklart oss til ambulansepersonalet og forsikret meg om at den skadde følte han var i trygge hender før vi dro videre. Ville ikke stå i veien for redningskåren og politiet som strømmet på.

Siden det så ut som om det gikk forholdsvis bra med sjåføren roa pumpa seg fort igjen, men det er klart man sitter igjen med noen tanker... Gubbelars og jeg fant ut at vi var ganske gode på krisehåndtering, selv om sjåføren i dette tilfellet hadde rimelig flaks. Det kunne fort ha vært et helt annet scenario, og da hadde vi nok ikke fått sove så veldig godt den natten.

Jeg glemte å spørre deg hva du heter - du som krasjet med elgen, men jeg håper du er forholdsvis uskadd og har det bra!

Fra Prästgård til rekkehus...

Ja, nå er det jo en stund siden vi flyttet, men her har det jammen vært stille! På hjemmebane derimot: Jeg trodde jeg hadde det hektisk nok i Sverige som 80% "alenemor", student og opptatt med renovering av Gamla Prästgården...men her hjemme i Norge igjen kjennes hverdagen mye mer. Både jobb, skole og heim krever sitt. Jeg savner kollektivet,  "kona" mi og samholdet vi hadde på prästgården. Alle de dagligdagse tingene var vi to om og de kjedelige tingene var ikke fullt så kjedelige når man kan skravle, drømme og gjøre det sammen. Men drømmetilværelsen måtte ta slutt før eller siden - men denne tiden kommer jeg aldri til å glemme, det har vært et eventyr uten like!

Det føles som et ufrivillig samlivsbrudd med vår utvidede familie, men oppi alt så har jeg jo fått mannen min tilbake! Tiden vi var i Sverige pendlet han og jobbet mye borte - så å få kjernefamilien på plass igjen er gull =) I løpet av de siste to årene har vi lært å være mer tålmodige med hverandre og å ikke ta hverandre for gitt. Å komme hjem igjen er som å forelske seg på nytt...=P Og ja, han er Still the One!

Siste prosjekt før symaskina pakkes ned...

Gutta trengte lommebøker...når de har hatt noen småpenger i det siste har de bare blitt borte i rotet fordi de ikke har hatt noen sted å legge de. Så nå håper vi på bedre orden i sakene.

Mønster fra Gurimalla - "Made by Me". Bloggen hennes finner du her: http://www.kreanita.blogspot.com/

Sliter endel med disse glidelåsene...får ikke endene fine!!! Blæh!! Skjeve blei de og. Men gutta bryr seg nok ikke =P

Så pakkes symaskinene ned. Mummikjolen som er klippet klart får vente til...plutselig!!!??!

En liten bunke

Disse var allerede klippet klare, så var bare å sy sammen. Hadde kjøpt sånne fancy tørkepapir med bilder på, men de er ikke likt brettet som kleenex, så er ikke noen kant å dra tak i i åpninga...

Mønster finner du på høyre sida her, eller i boka "Made by Me - sybloggernes beste oppskrifter".

Botanisk hage

Se noe så nydelig! Aner ikke hva den heter, men fin var den. Fant den på utsida gjerdet og ett sted inni hagen vår og =)

Se flere bilder fra hagen i prestgårdsbloggen vår: http://prestgarden.blogspot.com/

On The Move

Alltid på farta, derav slitte og hullete bukseknær i fleng her i huset...men nå er det jo sommer(det kan jo diskuteres forøvrig...!) og vi gjør om til shorts. Første mann ut var denne mørkeblå - fargene på bildet lyver litt - cordfløyelsbuksa. Kan ikke akkurat si at det blei pent, men det varer kanskje i sommer og S liker sikkert bilene =)

Sjokoladetyv - som mor, så sønn...sukk!

Jeg er jo litt glad i sjokolade...bare litt...men altså når vi var hos svigers sist blei jeg litt desperat, så jeg stjal lånte litt sjokolade. Dette måtte jo selvfølgelig erstattes, som om ingenting var hendt. Kjøpte sjokoladen og skulle legge den på plass hos svigers innen de oppdaget det...MEN jammen har jeg en liten tjuvunge som har klippet den opp og mesket seg på kjøkkenet mens mamman trudde han så film med de andre gutta. Sjokolade rundt om i hele ansiktet, tøy og hender og kikker opp på meg å sier "Ushyld..." med store uskyldige blå øyne og det breieste smilet!!!