Enkelte bare nekter å gi slipp...selv eier jeg ikke grønne fingre, men vil tyne så mye ut av bukettene mine jeg bare kan, så når de begynner å se litt dvaske ut er det på tide med re-arranging! Ut med de gamle, og enhver liten rest får nytt liv et annet sted. Trenger ikke mange blomstene får å lage en liten, fin bukett =)
Elsker disse sart rosa tulipanene! Og brudeslør gjør jo ALT vakrere.
Blomstergreinen bak tulipanene er ikke ferdig blomstret, men drysser endel "barnåler", så kuttet de endel og satte oppi en dyp krukke så jeg slipper å børste bort rusket.
Noen få liljer har fått plass i den nye seksjonen, som etterhvert skal bli hvit den og. Eller grå. Lysegrå...
Noen gule tulipaner var også seiglivede....også ser dere jo hvor flink jeg er til å stryke. Eller dvs jeg kan jo stryke, jeg bare finner ikke strykejernet fordi jeg bruker det så sjeldent!
Vettskremte tulipaner!!! Hihi =P
...de røde tulipanene klarte seg desidert dårligst og mistet bladene først - kjekt å vite neste gang jeg skal shoppe tulips.
Plutselig er jeg i kategorien 30+, men må si jeg ikke skjønner helt den "evige 29-åringen" - hva er poenget med det? Man er ikke eldre enn man føler seg. På mange - og de viktigste - måter er jeg jo voksen, og har vært det lenge! Men hvis jeg ikke føler meg voksen ennå, vil jeg noengang gjøre det? Og er det et mål? Kjenner jeg nekter å gi slipp på barnet i meg...=D Er del lov å skylde på barna mon tro? Gjennomsnittsalderen i huset er jo faktisk ikke mer enn 15, så kanskje det er her motstanden kommer fra?! Og plutselig gikk det opp for meg at jeg om noen år sitter her med 3 gutteslamp-tenåringer - HJELP! Det må være da de grå hårene kommer...
Så, hva er din mentale alder? Og klarer du å trives med tallet, eller har dødsangsten allerede kommet smygende?!
2 kommentarer:
For et koselig innlegg:) Og jeg ble inspirert av blomstene, jeg skal sannelig få mine til å vare lengst mulig ogå!:) Det er jo så vakkert med noen blommer her og der:) Jeg er forresten 29 om et par dager, og den mentale alderen varierer;) Jeg mister aldri barnet i meg (håper jeg) og elsker å leke, men jeg kan på mange måter være eldgammel mentalt også... Jeg tror det er om og gjøre å leve fullt og helt i nuet, og være akkurat så gammel som man føler seg:)
Hei! Jeg har funnet bloggen din via google og har kost meg med å bruke noen av mønstrene dine. Tusen takk for at du deler! Stor hjelp for ei som meg som skal lære seg å sy i en alder av 35. Lykke til med 30 åra forresten - så langt er de de beste i livet mitt :)
PS! Jeg har linket til deg i bloggen min siden jeg har brukt dine mønstre, håper det er ok.
Legg inn en kommentar